"Kultur er kunsten å ikke skape. Selvfølgelig må vi ha disse rabiate menneskene i samfunnet, som ikke kan leve uten å skape. Det er kunstnerne. Kunst og kultur er aldeles ikke det samme. Kunstnerisk genialitet er oftest uavhengig av det omgivende miljø. Michelangelo ble født og fremdrevet i det høykultiverte Italia; Henrik Ibsen vokste opp i et barbarland som aldri har rakt en kunstner en vennlig hånd. Slik er den skapende kunstner. Sprenger seg opp i lyset, selv om han har ligget kvalt under en isbre. Men kultur er å ikke skape. Kultur er å nyde. Kultur er ikke å gi, kultur er å ta imot. Vi behøver ikke bekymre oss, og kan ikke bekymre oss, for de skapende genier. Et samfunn kan så likevel ikke skape et geni. Det vi kan gjøre, er å skape et kultursamfunn, oppdra menneskene til å lytte og å se, skape et miljø som kan ta imot et geni, når det kommer. Mennesker som har evnen til å skjelne mellom det gode og det dårlige. Mennesker som kan nyde. Det er kultur."

- Doffen til Ask Burlefot i Mykle, Agnar. 1956. Sangen om den Røde Rubin. s. 239-240. Denne utgave: 1994. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.